Posts Tagged ‘Mannspanelet’

Foreldrepermisjon – eit gode som bør delast!

juli 29, 2008

Eg er tilbake med eit tema eg er veldig opptatt av: deling av foreldrepermisjon. Dette var ei særdeles aktuell sak i mediebildet tidlegare i år, då både Likelønnskommisjonen og Mannspanelet la fram sine rapportar. Likelønnskommisjonen støttar forslaget om ei tredeling av permisjonen, det vil seie den islandske modellen der 1/3 er forbeholdt mor, 1/3 er forbeholdt far og 1/3 er valgfri. Dette er eit forslag som mange støttar, blant anna Ap si kvinnegruppe og SV. Mannspanelet gjekk inn for ei firedeling i første omgang, med ei seinare omlegging til tredeling dersom den totale permisjonstida blir utvida.

Eg kan seie det med ein gong: eg er definitivt positiv til større grad av deling. Eg synest ei tredeling høyrest fornuftig ut, men sjølvsagt kan andre modellar også diskuterast.

Argument som talar for ei meir rettferdig deling av foreldrepermisjonen:

1. Rettferdighet: Foreldrepermisjon er eit viktig velferdsgode, og det synest urimeleg at dette godet ikkje skal delast meir rettferdig mellom foreldra. Kvifor er det i dei fleste tilfeller kun mor som skal ha det privilegiet det er å få vere heime med barnet det første året?

2. Tilknytning: Det er særleg viktig for faren å få mulighet til å knytte seg til barnet tidleg. For mora er dette meir biologisk ordna – gjennom graviditet, fødsel og evt amming. Morsinstinktet kan nok ofte vere til hinder for å sleppe faren til den første tida. Derfor er det svært viktig at faren blir inkludert og får ta ansvar tidleg – også aleine med barnet!

3. Likestilling i arbeidslivet: Større deling vil ha positive konsekvensar når det gjeld kvinners karriere og likestilling i arbeidslivet. Ved ei deling av permisjonen blir lovpålagt, vil ingen arbeidsgivarar kunne nekte eller gjere det vanskeleg for menn å ta permisjon. Det vil også bli like «risikofylt» å ansette ein ung mann som ei ung kvinne, fordi begge vil måtte ut i permisjon når barna kjem. Kvinner vil dessutan ikkje sakke akterut på samme måte som idag, grunna fråvær i permisjonar. Det er i dag eit lønnsgap på 15% mellom kvinner og menn. Likelønnskommisjonen har konkludert med at store deler at dette gapet finn si forklaring i småbarnsperioden. På Island har dei etter innføring av tredelt foreldrepermisjon klart å redusere lønnsforskjellen mellom kjønna med 6%.

4. Likestilling i heimen: Kanskje vel så viktig som likestilling i arbeidslivet; betre fordeling av permisjonen vil vere eit uvurderleg tiltak for å få betre arbeidsfordeling heime. Det kan neppe vere overraskande at kvinner får hovudansvaret heime, både når det gjeld husarbeid og barn, dersom det er kvinner som tar ut heile permisjonen sjølve. Då kjem ein inn i eit mønster som vanskeleg kan snus. Som Anne Sandvik Lindmo sa i eit intervju: Dersom ein ikkje vil dele på permisjonen, kan ein takke seg sjølv for manglande likestilling i heimen.

5. Prinsipielt: Både mor og far har like mykje ansvar for eit felles prosjekt som det eit barn er. Foreldrepermisjonen tilhøyrer verken mor eller far, den tilhøyrer barnet. Staten kjøper foreldra fri fra arbeid for at dei best mulig skal kunne ta seg av barnet det første året. Eg vil tru det er til barnets beste å få tilbringe mest mulig tid med begge foreldre det første året, og eg trur definitivt det er til familiens beste at både mor og far tar aktiv del i barnets oppvekst fra starten av.

Dei vanlegaste motargumenta:

1. Valgfriheten blir fratatt familiane. Mange meiner at staten ikkje skal styre familiepolitikken. Argumentet om valgfrihet blir dratt fram fra Høgre og KrF kvar einaste gong det skal innførast tiltak retta mot familien. Eg er tilhengar av ei fleksibel ordning, men meiner at ei deling av permisjonen kan vere fleksibel. Og sjølv om foreldra kan dele permisjonen i dag, er det svært få som faktisk gjer det. Grunnane kan vere mange. For eksempel kan mor ønske å ha heile permisjonen sjølv, eller fars arbeidsgivar kan vere negativ til pappaperm. I kor stor grad har faren då valgfrihet..? Dei konservative partia er i mot alle inngrep og kvoteringar, og meiner at samfunnet sjølv vil ordne dette på sikt. Det kan godt hende, men vil me vente mange tiår på ei utvikling som vil ha så mange positive ringvirkningar? Me kunne ha droppa kvotering av kvinner inn i politikken også, men då ville ikkje unge jenter i dag hatt rollemodellar som Gro Harlem Brundtland (som er stolt over å ha blitt kvotert inn i politikken!), og kvinnelege statsrådar ville vore mangelvare.

2. Amming. Mange uttrykker bekymring for at ei deling av permisjonen vil føre til problemer med amminga. Dersom mor tar ut 2/3 av permisjonen vil ho kunne vere heime i 6 eller 8 mnd (avhengig av om ein tar ut 10 eller 12 mnd). Det er også ei ordning som gir ein time ammefri fra jobben. Korriger meg dersom eg tar feil, men så vidt eg veit er det ingen dokumentasjon for viktige helsegevinstar for barnet ved amming utover 6 mnd her i vestlege land. Det er utan tvil dei første månadane med amming som er viktigast. Dessutan er det sjeldan aktuelt med fullamming etter 6 mnd, då bør barnet begynne å få annan mat i tillegg. Det må heilt klart leggast til rette for amming utover 6-8 mnd dersom foreldra ønsker dette, men eg kan ikkje sjå at dette er eit argument sterkt nok til å vege opp for alle dei positive konsekvensane av delt permisjon.

3. Ein kan ikkje ta dette godet fra mor. Som nevnt tidlegare; det er ikkje mor sin permisjon. Utanom 3 veker før fødsel og 6 veker etter fødsel (som er øyremerka mor), kan permisjonen delast fritt mellom foreldra. Dette argumentet held derfor ikkje. Ei deling av permisjonen vil på sikt kunne gi mor noko endå eir verdifullt: nemleg ein far som er deltakande og likestilt i heimen og i forhold til barnet.

4. Biologi. Eg mistenker at nokon framleis er av den oppfatning at kvinner er betre omsorgspersonar enn menn, og at det eksisterer biologiske grunnar til at et er kvinnene som skal ha hovudansvaret for barna. Eg håpar dette er eit forelda syn, men under debatten som pågjekk i vinter var det tendenser til lett kamuflerte biologiske argument. Eg er overbevist om at menn er like gode omsorgspersonar som kvinner, men dei må få sleppe meir til!

5. Menn skal tvingast til å ta permisjon. Når Oddvar Steenstrøm i Tabloid stirrar inn i tv-kamera, rettar peikefingeren mot deg og ropar: ”Er det riktig at fedre skal TVINGES til å være hjemme med barna..?!” – ja då er det sjølvsagt ein provokasjon i kjent stil, men samstundes ei påminning om den positive utviklinga me har vore vitne til dei siste generasjonane. Det er vel ingen kommande fedre nå for tida som synest det er eit overgrep å få vere heime med sitt lille barn..? Eg trur menn meir enn gjerne vil stille opp meir heime. Undersøkelsar viser at 7 av 10 menn ønsker seg meir permisjon. Som Erik Solheim sa: Han er stolt over å tilhøyre ein generasjon menn som ikkje føler maskuliniteten truga av å ha omsorg for barn, heller tvert imot. Bravo!

For ei kjapt blikk på debatten som pågjekk tidlegare i år: Les gjerne her eller her. Les synspunkta til nokon som er enige med meg her, eller nokon som er uenige med meg her.

Og skriv gjerne ein kommentar om kva DU meiner!